Ekstraordinært årsmøte i eierseksjonssameie

Når styret kan eller må kalle inn, hvem som kan kreve et ekstraordinært årsmøte, hvor mye varsel som trengs, og hvilke saker møtet kan avgjøre.

Kort oppsummert

Styret skal holde ekstraordinært årsmøte når det finner det nødvendig (eierseksjonsloven § 42).
Seksjonseierne kan kreve det: minst to eiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, og som oppgir sakene (§ 42).
Hovedregelen er minst 8 og høyst 20 dagers varsel. Styret kan bare bruke kortere varsel når det er nødvendig, og aldri under 3 dager (§ 43 første ledd).
Møtet kan bare avgjøre saker som er tydelig angitt i innkallingen. For forslag som krever to tredjedels flertall må hovedinnholdet stå der (§ 45, § 43 fjerde ledd).

Når holdes det, og hvem kan kreve det?

Styret skal holde ekstraordinært årsmøte når det finner det nødvendig. Seksjonseierne kan også kreve det: minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, og de må samtidig oppgi hvilke saker de vil ha behandlet (§ 42). En enkelt seksjonseier kan ikke kreve møtet alene, selv med mer enn ti prosent av stemmene (Prop. 39 L (2016–2017) s. 184). Etter ordlyden i § 42 kan heller ikke én av to eiere i en tomannsbolig kreve møtet alene, hvis seksjonene har ulike eiere. Dette er vår slutning fra lovteksten, ikke noe forarbeidene sier. En enkelt eier kan likevel be styret om å kalle inn.

I et sameie med bare boligseksjoner har hver seksjon én stemme (§ 52 første ledd), så ti prosent av stemmene er ti prosent av seksjonene. Med 30 seksjoner må kravet da dekke minst tre stemmer. Forbehold:

Er det også andre seksjoner enn boligseksjoner, regnes flertallet etter sameiebrøken, om ikke vedtektene sier noe annet (§ 52 første ledd). Loven sier ikke uttrykkelig hvordan ti prosent regnes ut da.
Sameier som ble seksjonert etter en søknad satt frem før den tidligere eierseksjonsloven (lov 23. mai 1997 nr. 31) trådte i kraft, kan ha andre stemmeregler (§ 67).
Det kan ikke avgis stemme for boligseksjoner som er ervervet i strid med § 23 (§ 52 annet ledd).

Sjekk vedtektene. Loven sier ikke hvordan kravet fremsettes, så be om det skriftlig.

Hva om styret ikke kaller inn?

§ 42 setter ingen frist for når styret må holde møtet. Blir det ikke innkalt til et årsmøte som skal holdes etter loven, vedtektene eller en tidligere beslutning på årsmøtet, skal tingretten snarest innkalle når en seksjonseier, et styremedlem eller forretningsføreren krever det. Kostnaden er en felleskostnad (§ 43 annet ledd). Loven sier ikke uttrykkelig at dette gjelder et møte som er krevd etter § 42, men ordlyden passer, og det er vår lesning. Forarbeidene sier at tingretten først avgjør om styret har brutt plikten til å innkalle, og at det er naturlig at den tar saken opp med styret og gir en frist (Prop. 39 L (2016–2017) s. 184). Ta derfor først skriftlig kontakt med styret. Veien via tingretten kan ikke brukes til å komme utenom kravet om to seksjonseiere og ti prosent, siden tingretten bare innkaller til møter som skal holdes etter loven, vedtektene eller en tidligere beslutning.

Varsel og innkalling

Varsel. Hovedregelen er minst 8 og høyst 20 dager. Styret kan bare bruke kortere varsel når det er nødvendig, og aldri kortere enn tre dager (§ 43 første ledd). Loven sier ikke hva som er nødvendig, så bruk korte frister bare når saken ikke kan vente. Forarbeidene nevner at det etter omstendighetene kan være illojalt å innkalle midt i ferietiden, og at innkallingen skal sendes 8 til 20 dager før møtet. Loven sier ikke om utsendelsesdagen og møtedagen regnes med, så ta med margin. Hvis varselfristen ikke overholdes, kan vedtakene bli ugyldige dersom en seksjonseier påberoper seg feilen (Prop. 39 L (2016–2017) s. 184).
Forhåndsvarsel. Forhåndsvarsel og forslagsfrist etter § 41 første ledd gjelder det ordinære årsmøtet. § 42 viser bare til § 41 annet ledd, om møteform: minst to seksjonseiere med til sammen minst ti prosent av stemmene kan kreve fysisk møte.
Skriftlig. Innkallingen skal som hovedregel skje skriftlig, og elektronisk kommunikasjon regnes som skriftlig (§ 43 tredje ledd). Vedtektene kan bestemme at innkallingen i stedet eller i tillegg skjer på annen måte, for eksempel ved oppslag. Eiere som ikke selv bruker seksjonen, har i alle tilfeller krav på skriftlig innkalling; har de oppgitt en annen adresse til styret, er et brev i postkassen ikke nok (Prop. 39 L (2016–2017) s. 184–185). Eiere som har reservert seg mot elektroniske meldinger (§ 6 a), må få innkallingen på annen måte, for eksempel på papir.
Sakene. Innkallingen skal tydelig angi sakene. Krever et forslag minst to tredjedels flertall, for eksempel endring av vedtektene (§ 27 annet ledd), må hovedinnholdet stå i innkallingen (§ 43 fjerde ledd). Er saken ikke angitt på den måten, kan den i utgangspunktet ikke avgjøres på møtet (Prop. 39 L (2016–2017) s. 185).

Bare sakene i innkallingen kan avgjøres

Et ekstraordinært årsmøte kan bare ta beslutning om saker som er tydelig angitt i innkallingen (§ 45, § 43 fjerde ledd). Saker som alltid skal behandles, som regnskap og valg av styremedlemmer, gjelder det ordinære årsmøtet (§ 44 annet ledd).

Er alle seksjonseierne til stede og stemmer for, kan møtet også avgjøre andre saker. Det må stemmes særskilt om å behandle saken, og det er ikke nok at ingen protesterer (§ 45, Prop. 39 L (2016–2017) s. 185). Loven og forarbeidene til § 45 sier ikke uttrykkelig om en eier som møter ved fullmektig regnes som til stede. Er du i tvil, ta saken inn i en ny innkalling.
Kommer det opp et forslag som ikke er nevnt i innkallingen, kan styret beslutte å innkalle til et nytt årsmøte for å avgjøre det (§ 45). Det nye møtet er et ekstraordinært årsmøte, ikke en fortsettelse av det første (Prop. 39 L (2016–2017) s. 185).
Styremedlemmer kan velges eller byttes ut på et ekstraordinært årsmøte, men da må saken stå i innkallingen (Prop. 39 L (2016–2017) s. 185). Årsmøtet kan med vanlig flertall beslutte at et styremedlem skal fratre (§ 55 fjerde ledd).

Sjekk vedtektene

Loven er ufravikelig med mindre den uttrykkelig sier noe annet eller det fremgår av sammenhengen (§ 5). Vedtektene kan ha egne regler der loven åpner for det, for eksempel om hvordan innkallingen skjer, men de kan ikke stille strengere flertallskrav enn loven (§ 49 første ledd).

Fullmakt og protokoll til møtet

Pakken fra Sameiemappa er laget for det ordinære årsmøtet, og innkallingen i den gjelder ordinært møte. Fullmaktsskjemaet passer også ved et ekstraordinært møte, og møteprotokollen har avkrysning for møtetype. Gratis og uten innlogging.

Lag årsmøtepakken

Vanlige spørsmål

Kan én seksjonseier kreve ekstraordinært årsmøte?

Nei, ikke som krav. Det kreves minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, og de må oppgi hvilke saker de vil ha behandlet (eierseksjonsloven § 42). En enkelt eier kan be styret, som skal holde møtet hvis det selv finner det nødvendig.

Hvor mange dagers varsel trengs for et ekstraordinært årsmøte?

Hovedregelen er minst 8 og høyst 20 dager. Styret kan bare bruke kortere varsel når det er nødvendig, men aldri kortere enn 3 dager (§ 43 første ledd).

Kan møtet avgjøre saker som ikke står i innkallingen?

Som hovedregel nei. Møtet kan bare avgjøre saker som er tydelig angitt i innkallingen, og for forslag som krever to tredjedels flertall må hovedinnholdet stå der (§ 45, § 43 fjerde ledd). Unntaket er at alle seksjonseierne er til stede og stemmer for å behandle saken. Loven sier ikke uttrykkelig om en eier med fullmektig regnes som til stede. Styret kan også innkalle til et nytt årsmøte for å avgjøre saken (§ 45).

Hva kan vi gjøre hvis styret ikke kaller inn?

Har minst to seksjonseiere med til sammen ti prosent av stemmene krevd møtet og styret likevel ikke kaller inn, kan en seksjonseier, et styremedlem eller forretningsføreren kreve at tingretten innkaller (§ 43 annet ledd). Loven sier ikke uttrykkelig at regelen gjelder et krav etter § 42; det er vår lesning. Forarbeidene sier at tingretten først avgjør om styret har brutt plikten, og at det er naturlig at den gir styret en frist (Prop. 39 L (2016–2017) s. 184). Ta derfor først skriftlig kontakt med styret. Veien via tingretten kan ikke brukes til å komme utenom kravet om to eiere og ti prosent.

Kilder

Eierseksjonsloven (lov 16. juni 2017 nr. 65), Lovdata. Paragrafer brukt her: § 5, § 6 a, § 23, § 27, § 41, § 42, § 43, § 44, § 45, § 49, § 52, § 55 og § 67.
Prop. 39 L (2016–2017), merknadene til §§ 41–45 (s. 184–185). Forarbeidene til eierseksjonsloven.

Sist kontrollert 22.10.2026 mot Lovdata. Sameiemappa er et privat hjelpemiddel og ikke tilknyttet noen offentlig myndighet eller boligorganisasjon. Siden er ikke juridisk rådgivning: kontroller sameiets vedtekter, og spør en jurist hvis du er i tvil.