Årsmøte i eierseksjonssameie: frister og innkalling

Slik forbereder styret det ordinære årsmøtet: når det skal holdes, hvor mange dager før innkallingen skal sendes, hva den skal inneholde og hva som skal være gjort før og etter møtet.

Når skal ordinært årsmøte holdes?

Styret skal holde ordinært årsmøte hvert år, innen utgangen av juni (§ 41 første ledd). Fristen er altså 30. juni. Holdes møtet senere, for eksempel i juli, er vedtakene likevel gyldige: forarbeidene sier at det ikke er knyttet noen rettsvirkninger til at fristen ikke overholdes. Men plikten i loven er brutt.

Det er styret som innkaller (§ 43 første ledd). I sameier med åtte eller færre seksjoner der alle seksjonseierne sitter i styret, hviler plikten på den valgte styrelederen. Kaller ikke styret inn selv om det skal holdes møte etter loven, vedtektene eller et tidligere vedtak, skal tingretten kalle inn årsmøtet når en seksjonseier, et styremedlem eller forretningsføreren krever det (§ 43 annet ledd). Kostnaden er en felleskostnad.

Forhåndsvarsel og frist for forslag

Styret skal på forhånd varsle seksjonseierne om møtedatoen og om siste frist for å melde inn saker (§ 41 første ledd). Loven har ingen minstetid for forhåndsvarselet og ingen minstelengde på forslagsfristen: styret setter fristen selv. Forslag som kommer inn før fristen, skal tas med i innkallingen (§ 43 femte ledd). Fristen må derfor komme tidlig nok til at styret rekker å behandle forslagene.

Sameiemappa anbefaler forhåndsvarsel 49 dager og forslagsfrist 35 dager før møtet. Det er anbefalinger, ikke krav i loven.

Frist for innkalling: 8 til 20 dager

Innkallingen skal sendes i tidsrommet mellom åtte og tjue dager før det ordinære årsmøtet (§ 43 første ledd, Prop. 39 L (2016–2017) s. 184). Det er avsendelsen som teller, ikke når den enkelte åpner meldingen.

Loven og forarbeidene sier ikke om utsendelsesdagen og møtedagen regnes med. Planlegg derfor med margin, og send helst omtrent 14 dager før møtet, midt i tidsrommet.

Feil varsel kan gjøre vedtakene ugyldige hvis en seksjonseier gjør innsigelse (Prop. 39 L (2016–2017) s. 184). Unngå å sende innkallingen midt i ferien: forarbeidene peker på at det kan være illojalt.

Slik skal innkallingen sendes og hva den skal inneholde

• Skriftlig. Innkallingen skal være skriftlig, og elektronisk kommunikasjon regnes som skriftlig, for eksempel e-post eller lenke til en nettside (§ 43 tredje ledd). Vedtektene kan angi en annen eller en tilleggsmåte.
• Reservasjon mot e-post. Seksjonseiere kan reservere seg mot elektroniske meldinger (§ 6 a). Da må de få innkallingen på papir.
• Eiere som ikke bruker seksjonen selv har alltid krav på skriftlig innkalling.
• Sakene. Innkallingen skal tydelig angi sakene årsmøtet skal behandle (§ 43 fjerde ledd). Forslag fra seksjonseierne som kom inn før fristen, skal være med.
• Hovedinnholdet i forslag som krever to tredjedels flertall. En overskrift som «vedtektsendringer» er ikke nok. Loven krever ikke hele teksten, men hovedinnholdet må stå i innkallingen (§ 43 fjerde ledd). Å skrive hele forslaget er god praksis.
• Saker som ikke står i innkallingen kan bare avgjøres hvis alle seksjonseierne er til stede og alle stemmer for å behandle saken (§ 45).

Saker som alltid skal behandles

På det ordinære årsmøtet skal følgende behandles, selv om det ikke står i innkallingen (§ 44 annet ledd): styrets årsberetning (hvis styret har laget en), styrets regnskap for forrige kalenderår og valg av styremedlemmer. Årsberetningen gjennomgås, men godkjennes ikke. Regnskapet godkjennes, eller godkjennes ikke, av årsmøtet.

Digitalt eller fysisk møte

Styret bestemmer hvordan møtet holdes. Minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, kan likevel kreve at møtet holdes fysisk (§ 41 annet ledd). Styret kan sette en frist for et slikt krav, og fristen må gi rimelig tid. Holdes møtet digitalt eller delvis digitalt, må styret sikre at deltakerne identifiseres og at deltakelse og stemmegivning kan kontrolleres.

Ekstraordinært årsmøte

Styret skal holde ekstraordinært årsmøte når det finner det nødvendig. Seksjonseierne kan også kreve det: minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, må kreve det og oppgi hvilke saker som skal behandles (§ 42). En enkelt seksjonseier kan ikke kreve det alene. Varselet er vanligvis 8 til 20 dager, men om det er nødvendig, kan styret bruke kortere varsel, aldri kortere enn 3 dager (§ 43 første ledd).

Er dere et lite sameie?

Alle sameier må ha styre og styreleder, uansett størrelse. Styret skal ha tre medlemmer med mindre vedtektene sier noe annet (§ 54 første ledd). I sameier med åtte eller færre seksjoner kan vedtektene bestemme at alle seksjonseierne er styremedlemmer, hvis alle uttrykkelig er enige. Årsmøtet må fortsatt velge styreleder (§ 54 annet ledd). Sameier med åtte eller færre seksjoner trenger ikke være registrert i Foretaksregisteret og kan derfor mangle org.nr (§ 19).

I en tomannsbolig har hver eier én stemme. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning (§ 52 tredje ledd), og et vedtak som krever to tredjedeler, krever at begge eierne er enige (§ 49).

Hva sier vedtektene?

Eierseksjonsloven kan ikke fravikes med mindre loven selv sier noe annet (§ 5). Vedtektene kan likevel inneholde egne regler der loven åpner for det, for eksempel om antall styremedlemmer og hvordan innkallingen sendes. Vedtektene kan ikke stille strengere flertallskrav enn loven (§ 49 første ledd). Sjekk alltid vedtektene før du sender ut innkallingen.

Sjekkliste før årsmøtet

• Les vedtektene og noter avvik fra loven.
• Fastsett møtedato i god tid før 30. juni, og unngå ferie og helligdager.
• Oppdater listen over seksjonseierne, og finn ut hvem som har reservert seg mot e-post.
• Send forhåndsvarsel med møtedato og siste frist for forslag.
• Avslutt regnskapet for forrige kalenderår, og lag forslag til budsjett og akontobeløp.
• Samle inn forslag, og ta alle forslag som kom inn før fristen, med i innkallingen.
• Send innkallingen innenfor tidsrommet, helst omtrent 14 dager før møtet, med fullmaktsskjema og regnskap.
• Gjør klart stemmeliste, fullmakter og protokoll.

Vanlige spørsmål

Kilder

• Eierseksjonsloven (lov 16. juni 2017 nr. 65), Lovdata. Paragrafer brukt her: § 5, § 6 a, § 19, § 41, § 42, § 43, § 44, § 45, § 49, § 52 og § 54.
• Prop. 39 L (2016–2017), merknadene til §§ 41–45 (s. 184–185). Forarbeidene til eierseksjonsloven.

Sist kontrollert 22.10.2026 mot Lovdata. Sameiemappa er et privat hjelpemiddel og ikke tilknyttet noen offentlig myndighet eller boligorganisasjon. Siden er ikke juridisk rådgivning: kontroller sameiets vedtekter, og spør en jurist hvis du er i tvil.